Norske sjøfolks historie gjennom 750 år

Historien om sjøfolkenes arbeidsvilkår er også historien om Norge som sjøfartsnasjon – om handel, krig, politikk, organisering og makt. Etter hvert som skipene ble større og markedene mer globale, ble lovfestede rettigheter stadig viktigere for et trygt og anstendig arbeid. Pettersen har fått flere øyeåpnere i arbeidet med boka.

– Det har vært overraskende å se hvor mye i dagens skipsarbeidslov som har sin opprinnelse helt tilbake til lover fra dansketida på 1500-tallet. Joda, det er en moderne lov, men den har mange historiske røtter.

En bok om mennesker

Arbeidet førte Pettersen helt tilbake til Magnus Lagabøtes bylov av 1276, der han fant den første sjøloven. Senere lover har fortsatt å bygge videre på hverandre, og han skjønte fort at her var det stoff nok til en hel bok.

– Dette er ikke bare en bok om lovbestemmelser, men om mennesker som i generasjoner har båret norsk handel, krigsinnsats, velferd og verdiskaping – ofte langt hjemmefra og under farlige forhold. Det er også en fortelling om hvordan rettigheter formes gjennom behov, konflikt, politikk og organisering.

Sent og tidlig

Til daglig har Pettersen en travel jobb som advokat i Norsk Sjømannsforbund. Derfor har han måttet være kreativ for å finne tid til forfattergjerningen.

– Jeg har utnyttet alle ledige stunder effektivt. Har stått opp tidlig på morgenen for å skrive, og så fortsatt på kveldstid etter at jobben var over. Jeg har jobbet med boka på t-banen til og fra jobb, på flytoget, og til og med tatt med ipaden på Sats for å lese gjennom.

Resultatet er altså ei bok på drøye 600 sider, som kommer ut på forlaget Karnov Group i desember. Den vil være å få tak i hos de fleste større bokhandlere, og bør være et hett julegavetips til historieinteresserte sjøfolk.

Fagforeningenes viktige rolle

En ting som har slått Pettersen i arbeidet med boka er hvor viktig framveksten av fagforeningene rundt år 1900 har vært for norske sjøfolks rettigheter.

– Det var et gjennombrudd. Vi fikk en helt annen dynamikk da organisasjonene ble opprettet og krevde tariffavtaler og bedre lovgivning. Det satt mange redere på Stortinget som hadde vedtatt lovene fram til det, og Sjøloven av 1893 var for eksempel en veldig redervennlig lov, med til dels svekkede rettigheter for sjøfolk.

Boka forteller om norsk skipsfarts gullalder på 50- og 60-tallet, da en av tre norske gutter reiste til sjøs og ti prosent av verdens tonnasje var norsk. Den går gjennom skipsfartskrisen på midten av 70-tallet, da en tredel av flåten gikk i bøyene, etterfulgt av massiv utflagging. Og den tar for seg hvordan NIS-registeret ble opprettet da norsk skipsfart stod på kanten av stupet, den store offshore-utbyggingen på 80-tallet og tilskuddsordningen som langt på vei reddet den norske sjømannen.

Han skriver også om lovgivningen under krigen. Innføringen av arbeidsplikt ble viktig for å sørge for bemanning av handelsflåten. Boka omhandler de som nektet og begikk disiplinærbrudd og ble ført på Nortraships «Bad elements list», om internering av sjøfolk og opprettelse av sjøfartsdomstoler – i tillegg til svartelistingen av sjøfolk etter krigen.

Rederne har strittet imot

De norske rederne satte seg på bakbeina og protesterte når flere av forslagene om bedre rettigheter for sjøfolk kom på bordet.

– De gikk mot krav til lastelinjer i 1903, imot arbeidstid på skip i 1919, prøvde å stoppe sjømannsloven i 1923, og var svært skeptiske til opprettelsen av IMO i 1948. Flere viktige rettigheter har således blitt innført på tross av redernes ønsker, men de hadde nok en genuin frykt for at nye og til da ukjente rettigheter skulle svekke konkurranseevnen deres, konstaterer Pettersen.

Utsatt for ulykker

Enkelthistoriene som har gjort størst inntrykk i arbeidet med boka er først og fremst knyttet til sjøulykker.

– De er dessverre karakteristiske for sjøfarten. Den verste tida var slutten 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, da Norge hadde kjøpt mange gamle billige seilskuter som ofte gikk med overlast. På det meste gikk over åtte prosent av tonnasjen tapt hvert år i sjøulykker og tusenvis av norske sjøfolk mistet livet i løpet av noen få år. Også i moderne tid har vi sett alvorlige skipsulykker, som er omtalt i boka, forteller Pettersen.

Mye å lære av historien

Han er med i utvalget som til sommeren skal foreslå endringer i det maritime regelverket og tror det er mye å lære av historien. Særlig i dag, der næringa står midt i et grønt skifte, flåten digitaliseres og automatiseres, og vi opplever en urolig sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

– Alt dette aktualiserer spørsmålene om hvem skal bemanne norske skip, hvilke rettigheter skal de ha, og hva sjøfolkene betyr for Norge som sjøfarts- og beredskapsnasjon. Boka er tilegnet alle norske sjøfolk som gjennom 750 år har arbeidet på norske skip, trosset havets farer og ved sitt arbeid bidratt til at Norge fortsatt er en stor sjøfartsnasjon.