Feil skjer – systemet må fange dem opp
Selv erfarne folk gjør feil, påpekte tidligere SAS-flykaptein Jarle Gimmestad på Hurtigbåtkonferansen i Bergen i oktober.
Gimmestad holdt innlegget «Om mennesker i mannskap – erfaring fra luftfart». Han trakk paralleller mellom luftfarten og sjøfarten. Han understreket at sikkerheten ikke kan hvile på den enkeltes dyktighet alene. Den må bygge på samarbeid, systemer og arbeidsmetoder som fanger opp feil før de fører til ulykker.
Hele mannskapet teller
Han sa at ledelsen setter rammene, og arbeidsforholdene påvirker hvordan folk handler. Barrierer skal hindre at feil og avvik utvikler seg til alvorlige hendelser. Ifølge Gimmestad er det god ledelse, tydelig kommunikasjon og samarbeid i mannskapet som bygger sikkerhet.
Luftfarten har gjennom mange år utviklet standardiserte arbeidsmetoder og enkle sjekklister som brukes aktivt i hverdagen på alle fly. Gimmestad advarte mot å kompliserer rutinene for mye, det vil gjøre at de kan miste sin praktiske verdi og bli mer dokumentasjon enn sikkerhetsverktøy.
– Prosedyrene må være enkle, forståelige og tilpasset dem som skal bruke dem, sa han.
Stad: Tryggere, men kostbart
Stad skipstunnel er et av landets mest omtalte samferdselsprosjekter. På konferansen løftet Stad kommune frem tryggere ferdsel, bedre regularitet, beredskap og arbeidshverdagen på sjøen som gevinster. Samtidig ble disse satt opp mot milliardkostnader, usikre anslag og konkurransen om offentlige midler.
Kystverket presenterte den planlagte tunnelen på 1700 meter. Den foreløpige fremdriftsplanen, sier byggestart i første kvartal 2027 og åpning i 2032. Utbyggingen vil kreve 300 personer i arbeid på det meste.
20 kroner i minuttet
Lenger nord handler beredskap om penger på en annen måte. Mats Martinsen, daglig leder i Loppa Legeskyssbåter i Øksfjord, trakk frem en tjuekrone under foredraget.
– For hvert minutt ambulansebåten vår er ute, betaler vi 20 kroner i CO₂-avgift, sa han.
Et oppdrag varer i snitt fire timer. Det gir rundt 4800 kroner i avgift. Kostnaden stiger altså når pasientens tilstand stiller størst krav til seilasen.
– Jo sykere du er, jo dyrere blir det, sa Martinsen.
Ifølge ham er båten den eneste med døgnberedskap i området. Den inngår også i beredskapen for politi, brannvesen og kraft- og teleselskaper.
Martinsen fortalte at oppdragsgiveren har foreslått å begrense tilbudet til ukedagene for å redusere bruken av fartøyet. Det forslaget ble stoppet. Han var også kritisk til et alternativ der pasienter først skulle ta rutegående hurtigbåt.
– Nå blir distriktene straffet for at de ikke har vei, sa Martinsen.
