– Mye «cowboy-virksomhet» i havbruk

Det startet med at Wahl la ut en Tik-tok video der hun spurte om noen kunne hjelpe henne å skaffe jobb på sjøen.

En skipper som arbeider i et havbruksrederi på Vestlandet tok kontakt. Han ville videreformidle jobbønsket hennes til mannskapssjefen i rederiet.

Wahl ønsker ikke å utlevere rederiets navn, men vil fortelle sin historie for å advare mot useriøse aktører i bransjen. Maritim Logg kjenner rederiets identitet.

– Mannskapssjefen tok kontakt og ba meg sende over CV, og etter et timinutters telefonintervju fikk jeg jobben. De ønsket at jeg skulle reise ut dagen etter, men jeg klarte å forhandle meg til et døgn ekstra så jeg kunne pakke og forberede meg, forteller Wahl.

Før 48 timer var gått satt hun på flyet fra Trøndelag til Vestlandet. Hun skulle jobbe som dekksmannskap på et servicefartøy under 15 meter langt.

– Jeg stusset litt over at det gikk så fort. Samtidig kjenner jeg ikke næringen i det hele tatt, så jeg visste ikke hva som var vanlig. Jeg tenkte at dette var min sjanse, så jeg heiv meg i det. Men jeg gjorde rederiet oppmerksom på at jeg verken hadde erfaring, helseattest eller sertifikater.

Ble skremt

Wahl fikk skriftlig avtale om en prøveperiode på tre uker, med tre uker opptjent fri. Hovedoppgaven skulle være notspyling og ROV-styring, men Wahl fikk aldri opplæring i dette, mener hun. I stedet ble hun satt til å gjøre ting resten av mannskapet ikke ville gjøre selv, ifølge Wahl.

– Det ble å rydde kjøkkenet og lage mat. Mannskapet gjorde meg også oppmerksom på at mange som hadde prøvd seg i båten hadde fått sparken fordi de ikke gjorde en tilfredsstillende jobb. Det gjorde meg nervøs, stressa og passiv.

På den sjette dagen om bord fikk Wahl beskjed om at hun ville bli satt på land og at hun ikke fikk jobbe mer.

– Det var sjokkerende. Jeg hadde verken fått skikkelig opplæring, kurs eller tydelige arbeidsoppgaver. De viste meg hvordan de gjorde ting én gang og forventet at jeg skulle kunne det. Jeg fikk heller ingen beskjed eller advarsler om at jeg ikke hadde gjort en bra nok jobb, sier Wahl.

NSF på banen

Hun ringte til mannskapssjefen som sa at han hadde fått beskjed av skipperen om at det ikke hadde gått slik de hadde tenkt seg, men ingenting om hva de var misfornøyd med, ifølge Wahl.

– Jeg fikk heller ikke den utbetalingen jeg hadde krav på. Det var Norsk Sjømannsforbund som klarte å kreve dette på vegne av meg.

Rådgiver i Sjømannsforbundet, Geir Offerdal, bekrefter at de kontaktet rederiet og at pengene da ble utbetalt.

Desperate på sjøfolk

Rederiet, som eier ni båter og har rundt 200 sjøfolk, avviser alle anklagene fra Wahl og Sjømannsforbundet.

– Hun ble sagt opp fordi hun ikke gjorde jobben sin. Vi ansatte henne for å jobbe på båten, ikke drive en blogg. For eksempel møtte hun ikke opp til avtalt tid, sier daglig leder til Maritim Logg.

Lederen uttaler seg på vegne av rederiet og mannskapet og mener Wahl brukte mye tid på å filme og ta bilder av seg selv, som senere ble lagt ut på diverse sosiale medier-plattformer.

– Men dere ga henne ikke skikkelig opplæring i de oppgavene dere ville hun skulle utføre?

– Det er vanskelig å bedrive opplæring til folk som har en mobil i hånda og er mest opptatt av å ta bilder av seg selv.

– Men hvorfor ansatte dere en som verken har erfaring, helseattest eller sertifikater?

– Bransjen har utfordringer med mannskapsmangel. Noen ganger må vi ta om bord folk på kort varsel og korte kontrakter for å prøve dem ut og se om de passer til jobben. Til sånne opplæringsstillinger hender det at vi tar imot folk uten sertifikater og helseattest. Og vi ønsker også flere jenter på sjøen, så vi ville prøve Wahl.

– Hun ble oppsagt uten å få advarsler og mulighet til å rette opp det dere ikke var fornøyd med?

– Hun fikk beskjed om å la være å bruke telefon i arbeidstiden, men det klarte hun ikke. Pengene hun hadde krav på har blitt utbetalt, så vi anser denne saken som ferdig.

Andrea Wahl er uenig i framstillingen til daglig leder.

– Det blir ord mot ord, men jeg var motivert til å gjøre en god jobb. Jeg hadde satt av tre uker for å lære og jobbe. Dette var ikke en god opplevelse. Jeg vil advare andre uten erfaring mot å hive seg på et slikt tilbud, der du verken får en reell sjanse eller skikkelig opplæring, sier Wahl.

Oppdragsgivere må tettere på

Dette er ikke bare en trist sak for Andrea Wahl, men saken illustrerer også at det er mye cowboy-virksomhet i næringen, mener Geir Offerdal, som jobber med sikkerhet og HMS innen havbruk hos Sjømannsforbundet.

– Jeg ble dessverre ikke overrasket da Wahl tok kontakt. Mange medlemmer har tatt kontakt med oss om dette rederiet, der de mener det har vært usaklige oppsigelser, uriktig lønn og mangelfull opplæring, sier Offerdal.

Han oppfordrer oppdrettsselskapene til å ha en tettere oppfølging av underleverandørene og stille høyere krav til kompetanse og opplæring, ordnede forhold og sikkerhet om bord.

– Det er mange useriøse aktører som kutter svinger. Det går på sikkerheten løs, mener Offerdal.

Alvorlige tall

Sintef Ocean har nylig utgitt en rapport om HMS i havbruksnæringen. Den er en del av et større prosjekt som har som mål å gjøre det bedre å jobbe i næringen.

Rapporten avslører oppsiktsvekkende tall som blant annet sier at to av tre ansatte i næringen har vært nær en ulykke de siste årene, og at to av tre er bekymret for at arbeidet påvirker helsen negativt.

Tallene for nestenulykker og bekymring er høye, og servicefartøy peker seg negativt ut. På servicefartøy har 85 prosent opplevd nestenulykker de siste to årene, mot 66 prosent totalt. I denne gruppen er det også flest som bekymrer seg for helsa og for ulykker.

– Det kan være noen tenker at de som har svart er generelt negative til jobben sin, men trivselen er like høy hos ansatte på servicefartøy som i de andre gruppene. Når de fleste trives så godt på jobb, er det ekstra viktig å ta det de opplever som utfordrende på alvor, sier, seniorforsker i Sintef Ocean Trine Thorvaldsen.

I havbruksnæringen opplever mange at produksjonen går foran hensynet til sikkerhet, mener forskeren.

– Vi ser for eksempel at 42 prosent av sjøfolkene opplever at oppdrettsselskapenes krav til effektivitet gjør at de noen ganger må bryte sikkerhetsprosedyrene. Man kan kanskje si stopp på papiret, men i praksis er det kanskje ikke like lett når kontrakten står på spill. Som kunde har du makt over rammene de innleide gis, og det er viktig å sette seg inn i arbeidsforholdene slik de faktisk oppleves på sjøen.

Thorvaldsen ønsker at næringen skal ta tak i utfordringene forskningen viser og finne løsninger sammen på tvers av selskapene.

– Hva kan næringen ta tak i?

– Kontraktene kan være et godt sted å starte. Her kan man bli enige om konkrete forhold knyttet til HMS, for eksempel at det ikke skal få konsekvenser å si stopp, og sørge for at man har tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre operasjonene på en trygg måte, sier Thorvaldsen.

Krav må formaliseres

Næringen har opplevd flere dødsulykker de siste årene. Offerdal frykter å miste flere og at sjøfolk skal bli alvorlig skadet dersom man ikke tar sikkerheten på alvor framover.

– Det er mye utstyr og varierende kompetanse på å bruke utstyret når det ikke stilles formelle krav til de som får jobbe om bord. Kompetansekravet og krav om skikkelig opplæring burde formaliseres, avslutter Offerdal.

Sjøfolk skal ha helseattest

Sjøfartsdirektoratet har ikke satt seg inn i den konkrete saken om Andrea Wahl, men opplyser at man som hovedregel må ha gyldig helseattest også for å jobbe på et servicefartøy under 15 meter.

– Generelt er det slik at alle som arbeider om bord på norske skip eller flyttbar innretning skal ha helseerklæring, bortsett fra de som defineres inn i unntakene i paragraf 2 i helseforskriften. Når det gjelder sertifikatkrav til den som arbeider om bord i et næringsfartøy, må vedkommende ha relevante sertifikat alt etter hvilke stillinger det er snakk om, eller kvalifikasjoner som trengs i henhold til kvalifikasjonsforskriftene. Kravet er da avhengig av størrelse på fartøy, hvilket fartøy det gjelder, hvilken stilling det er snakk om og hvilken rolle om bord arbeideren skal ha. Det er rederiet som er ansvarlig for å følge de regler som gjelder både for skip og mannskap, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus.