- Noe helt annet i praksis

– Det er ganske godt å komme seg ut og gjøre ting. På skolebenken sitter du der og regner, mye tall og teori. Du får et litt annet bilde når du kommer ut og får mer forståelse for hva disse tallene betyr, får brukt det litt i praksis. Det er noe helt annet, sier dekkskadett Johannes Hemnes (22) fra Karmøy.

 – Du vet teorien bak fra skolen, så får du sett og tatt på det, gjort det i praksis. Du får utfordra deg sjøl. Det er viktig at man har den muligheten, mener maskinkadett Fredrik Leversund (21) fra Bømlo.

 – Jeg har vært to og en halv tur her nå og bare på de turene lært veldig mye, fått være med på ventilklaring, vedlikehold, fått utfordret egenskapene mine veldig mye. Jeg er ganske fornøyd med at jeg kom inn her, sier maskinlærling Julian Skjærgård (18) fra Bergen.

 Rom for å prøve seg

Når Maritim Logg er på besøk, ligger «Tautiki» og losser utenfor MOWIs fabrikk på Jøsnøya ved Hitra. De kom inn i femtida om morgenen, etter å ha hentet laks fra Rønstad ved Volda. Når skipet er ferdig tømt og vasket i kveldingen, går neste tur oppover til Namsos. I mellomtida har lærlinger og kadetter tid til en prat om arbeidshverdagen om bord.

 – Det er veldig kjekt og lærerikt, du får gradvis mer ansvar og utfordringer som utvikler deg, i takt med opplæring og erfaring. Føler du at du trenger hjelp, så får du det med en gang, de er alltid der. Men det er rom for å prøve seg sjøl først, sier Fredrik Leversund.

 – Jeg syns det har vært kjempegreit. Får lært veldig masse forskjellig og trives kjempegodt, fin opplevelse, sier dekkslærling Patryk Mikolajczak, som er ferskeste mann om bord.

 – Han kan kjøre kran allerede. Lærlinger og kadetter får være med på så og si alt her. Alle blir en del av driften og får tidlig prøve seg på relevante arbeidsoppgaver under veiledning. Jeg ser lærlingene vokser utrolig når de får være med på ting etter den interne opplæringa, forteller kaptein om bord, Markus Barane Thorsen fra Langevåg på Bømlo. Han har gått gradene i rederiet Napier selv.

 – Ja, jeg begynte som kadett i 2019. Da kontaktet jeg daglig leder, Tufteland, han sa at dessverre, det har vi aldri hatt før. Men de valgte å gi meg muligheten, så da ble jeg første kadett i rederiet. Dekkskadett, fikk lært utrolig mye og vært med på absolutt alt alt – maskin, fabrikk, dekk, bro, seiling, skikkelig mengdetrening.

 Knallhard jobbing

I 2025 var det ca. 1900 lærlinger og 375 kadetter på norske skip. En stor andel av disse administreres gjennom de maritime opplæringskontorene i Haugesund, Tromsø, Tønsberg og Ålesund. Maritim Opplæring (Maropp) er et bindeledd mellom rederiene og de maritime skolene for å sikre rekruttering av lærlinger og kadetter til næringen.

 Tidligere i høst markerte de sitt 30-årsjubileum i Tønsberg. Der kom det fram at antallet maritime elever som ønsker læreplass er i stadig økning. Det skaper utfordringer med å sikre plass til alle. Mange av årets elever måtte vente lenge, og fortsatt har ikke alle fått læreplass. Fortsatt stigende søkertall til maritime linjer i 2026, tyder på at det må gjøres en stor jobb også neste år.

 – 2026 var et ekstraordinært år, der vi måtte jobbe hardt med å skaffe plasser. Det ga resultater, rekordmange fikk læreplass, men det gjensto 30-35 stykker som ikke fikk plass. Vi ser at utfordringen vil være der også neste år, sier Inge Jarl Auestad, daglig leder i Maritim Opplæring Sørvest.

 – Det er en reell problemstilling at enkelte rederier er «gratispassasjerer» som ikke tar sin del av lærlingene. Noen gjør det bevisst av økonomiske grunner, andre fordi de sitter med for dårlig kunnskap eller har få nordmenn på båtene, noe som gjør det vanskelig å drive god opplæring.

 – Men vi har ungdom som vil inn og ei næring som trenger dem, da må vi sammen ta samfunnsoppgaven det er å skape flere gode opplæringsplasser, slår han fast.

 Alle må dra lasset

Lise Mandal i Maritim Utdanning, som drifter kadett-opplæringsportalen WebCadet, er enig.

 – Det er stor interesse for maritim utdanning på alle nivåer, og alle trenger flere folk - både nå og i framtiden. For at ikke det skal stoppe opp for studentene etter den teoretiske delen av utdannelse, må alle være med å bidra for at de som vil skal få kunne fullføre den praktiske delen.

 – Det kjempes om de samme folkene på alle fronter. Da blir det feil hvis bare noen rederier er aktive i opplæringen, mens andre bare henter det de trenger. Alle må være med å dra lasset her, både når det gjelder lærlinger og kadetter, sier hun.

 – Ta en lærling til

Under Maropp-jubileet deltok de tre sjømannsforbundene i en panelsamtale om hvordan næringa skal lykkes med å dekke rekrutteringsbehovene i sektoren.

 – Når næringa sier den trenger flere sjøfolk, må næringa ta ansvar. Ungdom som ønsker læreplass og fagbrev, eller skal seile ut som kadetter, kan ikke komme til lukket dør. Vi må sørge for at de kommer om bord, ellers mister vi troverdighet. Jeg vil appellere til rederiene: Se om dere kan ta en lærling til i en overgangsperiode, sa NSOF-direktør Hans Sande.

 – Vi får tilbakemeldinger om at lærlinger kommer inn som en belastning, der ingen har spesifikt ansvar for dem om bord. Lærlingene må oppleve at det er trygt på jobb, at de blir tatt vare på om bord og at de får den opplæringa de er blitt lovet. Skal man jobbe sammen, må alle ta sin del av ansvaret, påpekte forbundsleder i NSF, Kurt Inge Angell.

 – Nå må vi se på hvilke mekanismer som kan åpne for flere læreplasser. Alle offentlige anbud om person- og godstransport eller innkjøp av tjenester fra skip bør inneholde klausuler og klare føringer om læreplasser og kadetter, foreslo skolekontakt og rådgiver Frank Winnberg fra Dnmf.

 En god investering

Under Maritim Uke i Haugesund fortsatte bransjen å diskutere hva som skal til for at rederiene kan ta inn flere lærlinger. Flere rederier fortalte om hvordan de legger til rette for en god læretid om bord. Fjord1 har for eksempel gjennomført et mentorprogram for nye lærlinger, mens Odfjell kjører tre dagers introkurs og har etablert en fadderordning om bord.

 Til stede var også maskinkadett Fredrik fra «Tautiki» og flere fra ledelsen i Napier, blant dem mannskapssjef Bjarne Vold. Han fortalte at rederiet ser på lærlinger og kadetter som en god investering og gjør mye for at de skal trives om bord.

 – Vi har flere skippere, styrmenn og maskinister som tidligere har vært lærlinger og kadetter hos oss. Her skal de kjenne trygghet og trivsel, raskt bli en del av teamet og oppleve at de er viktige tilskudd. Ikke minst skal de kunne forvente at vi har kompetente offiserer som tar godt imot dem om bord, poengterte Vold.

 Åpner mange muligheter

En av disse offiserene er altså Markus Barane Thorsen på «Tautiki», som etter ni måneder som kadett fikk jobb som overstyrmann i Napier og har vært kaptein de siste tre årene. Han forteller at lærlingene kommer raskt inn i drift og rutiner, etter en intensiv oppstart med fokus på sikkerhet og opplæring.

– Det er viktig å slippe dem til – all erfaring er god erfaring. Napier satser bevisst på lærlinger og kadetter, og gjør de en god jobb, åpner det seg masse karrieremuligheter – enten her i rederiet, tilbake på skolen eller i andre selskaper.

 Kameratskap

For de fire lærlingene og kadettene om bord er det ingen tvil om at lærling- og kadettlivet gir mersmak.

 – Jeg har aldri følt meg utenfor, uansett hvor fersk jeg er. Det artigste at det hele tida skjer ting og alltid er noe å gjøre. Da går tida og det blir kjekkere å være om bord, sier Johannes Hemnes, og får støtte fra kadettkollega Fredrik Leversund.

– Det er veldig varierte dager, vi går nord og sør og treffer utrolig kjekke og inkluderende folk. Det var faktisk mye mer sosialt enn jeg så for meg. Kameratskapet om bord snakket de ikke om på skolen.