Maritim strategi blir stortingsmelding

Ulike regjeringer har med jevne mellomrom lagt fram sine maritime strategier. Den forrige kom fra Solberg-regjeringen i 2015, og mye har skjedd siden den gang, ikke minst på det geopolitiske området.

 Regjeringen varslet derfor at sikkerhet og beredskap ville bli et overordnet og gjennomgående tema innenfor de fem prioriterte satsingsområdene i den planlagte strategien:

 * Rekruttering og kompetanse

* Maritim industri

* Det globale handelsbildet

* Maritim infrastruktur

* Grønn omstilling og ny teknologi

Må vedtas av Stortinget

Planen var altså å ha strategien klar før nyttår, men under trontaledebatten i Stortinget 6. oktober la Senterpartiet fram et forslag om at «Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede maritime strategien som en stortingsmelding».

Forslaget ble vedtatt mot én stemme – også Arbeiderpartiet valgte å stemme for. I praksis betyr dette at den videre prosessen trolig vil bli mer omfattende og ta lengre tid. Til gjengjeld vil en maritim stortingsmelding, som skal voteres over og få flertall i Stortinget, få bredere forankring og være mer forpliktende for politikerne.

– Stortinget har pålagt regjeringen at den maritime strategien skal legges fram for Stortinget. Regjeringen hadde planlagt å bare vedta strategien selv, sier Geir Pollestad, som representerer Sp i næringskomiteen. 

– Senterpartiets frykt har vært at regjeringen har for lave ambisjoner på vegne av den maritime næringen. Og at både næringsfokuset og fokuset på norske sjøfolk hadde blitt for dårlig. Vi har den skandaløse behandlingen av tilskuddsordningen friskt i minne, fortsetter han. 

 Skal styrke Norges posisjon

I løpet av året har regjeringen og Maritimt Forum arrangert en rekke innspillsmøter rundt om i landet, der næringen har kommet med innspill til strategien. Den var også et sentralt tema under Maritim Uke i Haugesund, der fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss slo fast at målsettingen var å styrke konkurransekraft, beredskap og verdiskaping i næringen.  

 – Norsk maritim næring har i generasjoner vist en unik evne til å omstille seg og finne nye løsninger gjennom innovasjon og samarbeid. Nettopp disse egenskapene skal ta oss videre. Målet er ikke bare å håndtere utfordringene vi står overfor i dag, men å styrke Norges posisjon som en ledende maritim nasjon også i framtida. Vi må kunne konkurrere på kunnskap, teknologi, innovasjon, sikkerhet og bærekraft, sa Næss.

 Lover ikke penger

Fra scenen i Haugesund advarte flere næringsrepresentanter om at dette ikke måtte bli en strategi med fine ord, men uten handlekraft. De ønsket seg en målbar og forpliktende strategi, og flere trakk fram betydningen av å bevare og styrke tilskuddsordningen. Statsråden kunne imidlertid ikke love at det ville følge med penger til konkrete tiltak.  

 – Den maritime strategien vil forplikte ulike statsråder, men penger må komme gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet, sa hun.

 Klare forventninger

Sjømannsorganisasjonene på Maritimt Hus har deltatt aktivt i prosessen og gitt innspill til strategien, både hver for seg og gjennom organisasjoner som Maritimt Forum og – i NSF og NSOFs tilfelle – LO Maritime. Norsk Sjømannsforbund har klare forventninger til hva som bør ligge til grunn for det som nå blir en stortingsmelding.

 – Vi tar det for gitt at den vil utmeisles innenfor rammen av en konkurransedyktig tilskuddsordning, forbeholdt skip som er registrert i et av de to norske registrene. Videre forutsetter vi at den legger loven om norsk lønn til grunn, og utarbeides i tråd med det.

 – Vi mener også det er viktig at den er tydelig på målsettingen om en nullvisjon i næringen når det gjelder mobbing, trakassering og diskriminering. Samt at den har en tydelig ambisjon om å være en næring som er mye mer attraktiv for kvinner i framtiden, sier NSF-forbundsleder Kurt Inge Angell.

 Norsk flagg avgjørende

Også Norsk Sjøoffisersforbund er opptatt av at et viktig mål må være flere norskregistrerte skip, både i NOR og NIS.  

 – Skip under norsk flagg er en del av den nasjonale maritime infrastrukturen. De gir grunnlag for norske arbeidsplasser, rekruttering til maritime yrker og utvikling av den operative kompetansen som hele den maritime klyngen er avhengig av.

 – I en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet og skjerpede beredskapskrav, må den norskflaggede flåten også utvikles som strategisk ressurs. En betydelig flåte under norsk jurisdiksjon styrker forsyningssikkerheten, totalberedskapen og evnen til å ivareta nasjonale interesser til sjøs, understreker NSOF-direktør Hans Sande.

 Sjøoffisersforbundet trekker videre fram at utvikling av eksisterende og nye havindustrier bør få en sentral plass i strategien. Da handler det både om fortsatt aktiv olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel og om økt satsing på nye næringer som havvind, havbruk til havs og havbunnsmineraler.  

 Skal sikre medlemmene

Det norske maskinistforbund har bidratt aktivt så langt, og administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson varsler mer omfattende innspill i den videre prosessen.

 – Vårt fokus er å sikre at medlemmene har en jobb å gå til, at norske arbeidstakere er konkurransedyktige om arbeidsplassene i maritim næring, at det er trygt og sikkert å arbeide i næringen, at politikk følger vedtak og at det er forutberegnelighet gjennom regelverksutvikling og vedtak.

 – Regler som er til for å sikre tryggheten og sikkerheten til arbeidstakere må overholdes, og vi må ha et godt tilsynsorgan med nok ressurser. Eksempler på viktige tema er tilskuddsordningen, sjømannsfradraget, grønt skifte og ny teknologi, utdanning, trening og krav til kompetanse, samt samfunnssikkerhet og beredskap, sier Bengtsson.

 Ny og krevende situasjon

«Rekruttering og kompetanse» var altså den første av fem knagger i strategiplanen. Det er klare forventninger om en tydelig satsing på sjøfolk – både i form av utdanning og kompetanseheving og å sette sjøfolk i stand til å håndtere økende sikkerhetspolitiske utfordringer.

 – Verden er en helt annen nå enn sist gang det ble presentert en maritim strategi fra den norske regjeringen. Den nye situasjonen vil kreve mye av oss. Det må trenes og øves på andre måter enn det som har vært vanlig de siste 80 årene. Sjøfolkene må få klarhet i sine plikter og rettigheter, og myndighetene må ha en tydelig plan for beskyttelse av skip og mannskap i krig og annen uro, mener Kurt Inge Angell.

 Må ivareta kompetansen

Operativ erfaring fra arbeid til sjøs er avgjørende for sikker og effektiv drift og tilfører kompetanse til hele den maritime verdikjeden, understreker Hans Sande.

 – En tilstrekkelig base av norske sjøfolk utgjør fundamentet for norsk maritim kompetanse og må derfor behandles som både et næringspolitisk og sikkerhetspolitisk spørsmål. Kompetanse som er bygget opp gjennom mange års arbeid til sjøs, kan ikke raskt gjenoppbygges dersom den først går tapt. Tilskuddsordningen og sjømannsfradraget er viktige virkemidler for å opprettholde sjøen som en attraktiv arbeidsplass.

 Styrk maritim utdanning

Samtidig forventer forbundene en klar satsing på de maritime utdanningene for å sikre tilgang på norske sjøfolk. Marius Mandal Bårdsgjerde fra NSOF ga klar beskjed fra scenen i Haugesund om at dette er ressurskrevende utdanning, som trenger forutsigbarhet og finansering, og tilstrekkelig antall av både lærerkrefter på skolene og lære- og kadettplasser på skipene.

 – Det er viktig å se rekruttering, lærlinge- og kadettplasser, tilskuddsordningen, sjømannsfradraget og etter- og videreutdanning i sammenheng. Operativ sjøkompetanse må også kombineres med ny kompetanse innen digitalisering, automatisering, nye energibærere og maritim teknologi, påpeker Hans Sande.