– Intet mindre enn uhørt

– Det er intet mindre enn uhørt. I sum er dette det motsatte av å ta nasjonal sikkerhet og beredskap på alvor, sier en oppgitt forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell.

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer de maritime rammevilkårene sterkere. I en tid der betydningen av norsk maritim kompetanse, beredskap og verdiskaping løftes fram som viktigere enn noen gang, er det vanskelig å forstå at staten ikke følger opp med nødvendige tiltak, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.

– Dette er bekymringsfullt. For å ha en konkurransedyktig ordning og sikre tilgang på norsk kompetanse må ikke bare tilskuddsordningen pris- og lønnsjusteres, men heves betydelig. Verdien av ordningen har over tid svekket seg vesentlig, og dette forslaget svekker våre medlemmers konkurransekraft om arbeidsplasser og rammevilkår, sier administrerende direktør i Det norske maskinistforbund, Hege-Merethe Bengtsson.

Innebærer en svekkelse

I budsjettforslaget reduserer regjeringen taket i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med 2100 kroner. Beløpet per sysselsatt blir heller ikke prisjustert. Samtidig blir sjømannsfradraget stående på stedet hvil. Dette er stikk i strid med sjømannsorganisasjonenes krav om at ordningene styrkes.

– Når lønns- og prisveksten tas i betraktning, innebærer det i realiteten en svekkelse av ordningen. Dette er grep som trekker i motsatt retning av målet om å sikre norsk maritim kompetanse og arbeidskraft til sjøs, påpeker Sande.

– Når regjeringen velger å fryse disse satsene i en tid med høyt prisnivå, uthules rammevilkårene for norske sjøfolk nok en gang. Dette rammer rederienes evne til å rekruttere og beholde norsk maritim kompetanse i en skarp internasjonal konkurranse, sier Bengtsson.

Savner tydelig ledelse

Kurt Inge Angell oppfordrer Stortinget til å ta grep på området når de skal behandle budsjettet ut over høsten.

– Norge ruster seg for en krevende tid, med stor satsing på forsvar og beredskap. Norges forsvarsevne er avhengig av den sivile skipsfarten. I lys av dette er det i realiteten helt uholdbart at de lar de viktige tiltakene som trygger og sikrer yrket framover forvitre.

 – Nasjonal sikkerhet og beredskap handler om å evne å se ting i sammenheng, og at det ledes tydelig ovenfra. Jeg savner en tydeligere ledelse på tvers av alle våre departementer, og ikke minst evnen til å se sivilsamfunnet i sammenheng med forsvaret. I vår sektor er denne mangelen altfor tydelig, mener Angell. 

– Bør rettes opp

Reaksjonene er sterke også fra arbeidsgiversiden. Rederiforbundet mener forslaget mangler maritime ambisjoner.

 – Regjeringen kan ikke på den ene siden snakke om behovet for kompetanse, sikkerhet og beredskap, og samtidig la et av våre viktigste virkemidler for å beholde norske sjøfolk gradvis svekkes. Dette bør rettes opp i budsjettforhandlingene, sier Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Økonomisk styring

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss er ikke enig i at budsjettforslaget svekker norsk maritim beredskap. Hun mener forslaget vil bidra til sysselsetting av sjøfolk, norsk maritim kompetanse og at rederier velger det norske flagget.

– Det viktigste vi gjør med dette budsjettforslaget er å videreføre en trygg økonomisk styring i en urolig verden. Det innebærer harde prioriteringer, men også satsinger på det som styrker norsk sikkerhet og beredskap.

– Det er høy aktivitet i ordningen, og vi forventer at utbetalingene vil fortsette å øke i 2026. For å opprettholde kontroll med de samlede utgiftene, er det derfor nødvendig med mindre justeringer i makstakene, forklarer Næss.