NOR-oppgjøret

Økt kjøpekraft – forutsigbar fritid

27. oktober starter hovedoppgjøret for NOR-området. I tillegg til kjøpekraft, vil fritid være et sentralt tema i forhandlingene med Rederiforbundet.

Rød og hvit supplybåt på urolig hav ved en offshoreinstallasjon med kran.
FORVENTNINGER: Offshore service er et av de største fartsområdene det skal forhandles for i oktober.
Publisert

– Vi ønsker et oppgjør som både sikrer medlemmenes kjøpekraft og setter større verdi på fritid. For våre medlemmer handler dette om mer enn lønn alene. Forutsigbarhet, tilstrekkelig hvile og muligheten til å planlegge familieliv er avgjørende for å kunne stå i yrket over tid, sier Line Heimstad, assisterende leder i tariffavdelingen i Norsk Sjømannsforbund.

Mann presenterer krav under forhandlinger
– Oppgjøret må gjenspeile at fritiden er viktig for folk - ikke bare antall dager, men også forutsigbarheten., sier Trond Løfgren i NSOF

 – Oppgjøret må gjenspeile at fritiden er viktig for folk - ikke bare antall dager, men også forutsigbarheten. Muligheten til å planlegge, muligheten til restitusjon, muligheten til et arbeidsliv som er tilpasset det moderne familieliv. Kort sagt: Alternativer som gjør livsfasepolitikk til mer enn bare et ord, istemmer Trond Løfgren, avdelingsleder i tariff- og forhandlingsavdelingen i Norsk Sjøoffisersforbund.

 Bør kompenseres

Siden forrige hovedoppgjør i 2024 har de to sammen med tariffrådgiver Helene Brandal i Det norske maskinistforbund deltatt i et utvalg sammen med Rederiforbundet, som har sett på mulige endringer av fritidsregnskap og turnusordninger. Brandal opplever at dette er viktige tema for medlemmene.

 – For de som jobber turnus og tilbringer mye tid borte fra hjemmet, er fritiden en viktig del av det totale arbeidsvilkåret. Det er ikke nødvendigvis bare antall fridager som betyr noe, men hvor forutsigbare de er og hvor ofte planlagt fritid blir endret eller brukt til arbeid.

Portrett av en kortklipt kvinne i lys blazer med adgangskort, fotografert innendørs.
– For de som jobber turnus og tilbringer mye tid borte fra hjemmet, er fritiden en viktig del av det totale arbeidsvilkåret, sier Helene J. Brandal i Dnmf.

 – Jeg tror derfor vi må ha større oppmerksomhet på verdien av fritiden. Medlemmene ønsker å kunne planlegge livet sitt, være til stede for familien og faktisk få den restitusjonen som er nødvendig etter perioder med arbeid. Jeg opplever også at det er et ønske om større mulighet til å tilpasse turnus til ulike livssituasjoner, påpeker Brandal.

 – Man må få en rettferdig kompensasjon når man må stille fritiden sin til disposisjon for arbeidsgiver, slår Løfgren fast.

 Tydelige signaler

Alle tre understreker at dette ikke skal gå på bekostning av krav om høyere lønn og økt kjøpekraft, som fortsatt vil være en sentral del av oppgjøret. Her er signalene fra sommerens tariffkonferanser i NOR-sektoren tydelige.

 – Medlemmene forventer at lønnsutviklingen holder tritt med kostnadsutviklingen, samtidig som arbeidstids- og turnusordningene gir tilstrekkelig fritid og forutsigbarhet. Det er også et klart ønske om at avtaleverket videreutvikles og moderniseres slik at det skal være enkelt for alle å lese og tolke bestemmelsene i avtalen, forteller Heimstad.

Felles prinsipper – lokale løsninger

Kvinne taler fra en talerstol på en mørk scene, med blomster uskarpt i forgrunnen.
– Ulike turnusordninger gir veldig forskjellige utslag når det gjelder fritid og livskvalitet, og det finnes ikke én modell som passer for alle, sier Line Heimstad i NSF.

Alternative turnusordninger, som 2:4, 4:8, 4:6 eller andre modeller, er også noe utvalget har jobbet med. Blant annet har de besøkt flere rederier der det er lagt til rette for slike ordninger lokalt. Erfaringen er at både insentivet bak og de økonomiske konsekvensene av de ulike ordningene i rederiene varierer veldig, og det blir neppe aktuelt i denne omgang å framforhandle én sentralt fastsatt alternativ turnusordning som alle må forholde seg til.

 – Ulike turnusordninger gir veldig forskjellige utslag når det gjelder fritid og livskvalitet, og det finnes ikke én modell som passer for alle. Alternative ordninger, enten det er 2:4, 4:8, 4:6 eller andre modeller, bør bygge på noen felles prinsipper. Samtidig er de lokale behovene og forutsetningene så forskjellige at de beste løsningene må utvikles lokalt, mener Heimstad.   

 – Kunnskapsgrunnlaget vi har bygget gjennom arbeidet kan bidra til å åpne for flere muligheter. Det kan være gode grunner til å etablere andre ordninger enn dagens, men behovene vil kanskje være forskjellige fra arbeidsplass til arbeidsplass, legger Brandal til.

 Attraktivt i framtiden

Nå er det forhandlingsutvalgene som tar med seg innspill fra tariffkonferanser og utvalgsarbeid, og finsliper de siste argumentene før oppgjøret starter.

– Ambisjonen er å oppnå avtaler som gjør sjømannsyrket attraktivt også i framtiden. Det innebærer konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, men også arbeidsordninger som gjør det mulig å rekruttere og beholde sjøfolk gjennom et helt yrkesliv. Skal vi lykkes med dette, må sjøfolk oppleve at de får lønns- og arbeidsvilkår som står i rimelig forhold til belastningen, ansvaret og fleksibiliteten yrket krever, sier Line Heimstad.

Powered by Labrador CMS