– Ikke rør språkkravet

Den tragiske hendelsen i 1990 tok livet av 159 mennesker. Blant de som omkom var Jan Harsems daværende kone og ufødte barn.

– Hendelsen har preget livet mitt. Mennesker blir traumatisert etter en slik ulykke. Hvis jeg skal beskrive meg selv i dag, kan jeg si med et selvironisk glimt at jeg den ene dagen jager elefanter, mens jeg den neste dagen flykter for fallende høstløv. Jeg kan le av den beskrivelsen, men det er alvor i det, sier Harsem.

Han har vært samfunnsbevisst hele livet og var opptatt av skipsfart allerede på 80-tallet, men det var noen år etter fergebrannen at Harsem begynte å engasjere seg i skipssikkerhet.

 – Det var halvannet år etter ulykken at jeg fikk behov for å finne ut hvordan det kunne skje, hvordan skipet og operasjonen av det var organisert.

 Språkproblemer

 Selv om et mindretall i besetningen hadde fulgt med fra den tidligere DaNo-linjen og «Holger Danske», så var store deler av besetningen nylig rekruttert i Portugal, uten kunnskap i norsk eller skandinavisk språk, og heller ikke engelsk. Det fulgte også med en gruppe besetningsmedlemmer fra den tidligere driften med base i Florida, men heller ikke disse behersket skandinavisk språk.

– Det manglende språket og kommunikasjonen var en del av sammenbruddet da katastrofen inntraff. Det var selvfølgelig ikke bare språket som var problemet, men også manglende organisering og brannøvelser i forkant. Men språkproblemet var del av en organisasjon som ikke var i stand til å møte et avvik. Og da avviket var så dramatisk som en brann, så ble det en katastrofe, sier Harsem.

Språkproblemene ble påpekt i Sjøfartsdirektoratets utvalg som skulle anbefale strakstiltak etter katastrofen. Det var også tema for det felles regjeringsoppnevnte skandinaviske granskingsutvalget, som skrev at «språkkunnskapene i besetningen var til dels for dårlige. En rekke av besetningsmedlemmene fra Portugal hadde ingen eller helt mangelfulle engelskkunnskaper».

Anbefalingene ble iverksatt, og i dagens forskrift om kontroll av «roro» og hurtiggående passasjerferger, inngår det i kontrollen at et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer skal kunne bistå passasjerene i nødssituasjoner, også med hensyn til «det eller de språk som snakkes av størstedelen av passasjerene på en bestemt rute».

– Dette bekrefter at Scandinavian Star avdekket hvor viktig språkkrav er for sikkerheten. Hvis en organisasjon skal fungere, hvis en beredskap skal være der, så må de som har ansvar for alle de nødvendige funksjonene kunne snakke med passasjerene.

Frp-nei

 Bestemmelsene betyr at det i dag er krav om å bruke skandinavisk på passasjerferger i Norge. Harsem synes det er overraskende at diskusjonen om å droppe kravet nå har blusset opp.

Blant andre vil politikere i Frp droppe dagens språkkrav for å kunne rekruttere sjøfolk fra utlandet.

I Sverige har et forenklingsutvalg foreslått å droppe språkkravet. Dersom det blir tilfellet, kan det fort smitte over på Norge og Danmark, frykter sjømannsorganisasjonene, som vil beholde kravet.

 – Vi må åpne for at engelsk må være godt nok for å jobbe for innenriks passasjerfartøy i Norge, for da kan vi nå et større marked av kvalifisert arbeidskraft. Vi kan rekruttere fra hele Europa. De øvrige sertifikatene må selvfølgelig være på plass, sier Richard Dagsvik, Frp-fylkesråd for samferdsel i Nordland.

 Grunnen til at Dagsvik har engasjert seg er at mannskapsmangel har blitt et enormt problem for Norge, og især Nordland fylke.

– Hver eneste dag ligger det ferger eller hurtigbåter til kai på grunn av mannskapsmangel. Dette er et alvorlig problem for befolkning og næringsliv. Da er det bedre at matrosen snakker engelsk enn at ferga ligger i ro, mener Dagsvik.

 – Så da er det bedre å fire på sikkerheten til mannskap og passasjerer?

 – På sommerstid er 70-80 prosent av passasjerene turister som uansett ikke kan ikke norsk, men engelsk. Så da faller sikkerhetsaspektet bort. At hele eller deler av mannskapet har engelsk som arbeidsspråk burde være uproblematisk.

Kan være for sent

Dagsvik får støtte fra Frp-kollega, sjømann og stortingspolitiker Dagfinn Olsen.

– Klarer vi ikke å rekruttere nok sjøfolk, må vi hente inn internasjonale sjøfolk. Mitt ønske er å ha norske sjøfolk, for bedre sikkerhet og beredskap i det store perspektivet. Men er vi ikke i stand til å bemanne båtene, er vi nødt til å se på andre muligheter, sier Olsen.

 I ytterste konsekvens, må vi tenke at de fleste i samfunnet snakker engelsk, mener Olsen.

For Ronny Øksnes, rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, er dette enkelt: Språkkravet kan være forskjellen på liv og død. Når alarmen går på en full passasjerferge, er det for sent å oppdage at passasjerene ikke forstår mannskapet.

 – Å svekke språkkravet er å gamble med passasjerenes liv. Scandinavian Star lærte oss hva som kan skje når mannskap og passasjerer ikke forstår hverandre, sier Øksnes.

 En ferge er ikke en buss. Når det brenner eller skipet får slagside, skal hundrevis av mennesker finne rømningsveier og mønstringsstasjoner mens frykten tar over. Da trenger de mannskap som kan se dem i øynene eller ta dem i armen, og gi klare beskjeder på et språk de forstår, mener rådgiveren.

 – Dette handler ikke om kostnader eller bekvemmelighet. Det handler om hvem som skal få passasjerene trygt ut den dagen noe går galt. Sikkerhetskravene på nordiske passasjerferger bør styrkes, ikke svekkes, sier Øksnes bestemt.

 Bom fra Frp

 Også Sjøoffisersforbundet kritiserer Frps utspill.

 – Skal vi løse rekrutteringsutfordringen, må vi gjøre næringen mer attraktiv – ikke svekke sikkerhetskravene, sier administrerende direktør Hans Sande.

– Bør vi ikke lytte til sjøfolkene, Richard Dagsvik?

– Jeg skjønner jo at sjømannsorganisasjonene reagerer. For dem er manglende mannskap en brekkstang for å presse lønninger og vilkår oppover i forhandlingene. Men å bruke et vikarierende argument om sikkerhet er bare tull, svarer Dagsvik.

Kan være forsvarlig

 NHO Sjøfart, som organiserer mange av rederiene som drifter fergefarten i Norge, mener det kan være faglig forsvarlig å fravike krav til språk.

– Det er dispensasjonsadgang i dagens regelverk. Det at det ligger en slik dispensasjonsadgang tilsier at det kan være faglig forsvarlig å fravike kravet. Det må antakelig noen forutsetninger på plass, for eksempel at fartøyet benytter ett felles arbeidsspråk, som engelsk, sier leder Frode Sund.

Han er ikke kjent med at noen rederier hittil har søkt om dispensasjon.

Sjøfartdirektoratet påpeker at språkkravet er der av sikkerhetsmessige årsaker.

– Det er i dag ett viktig språkkrav i forskriften som er gjeldende. Dette er noe en må følge og ikke noe en kan velge bort – på linje med andre viktige sikkerhetskrav, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus.

 Han kjenner til at språkkravet har blitt drøftet i ulike fora, men kravet er fortsatt gjeldende. Skal dette endres, må det igangsettes et regelverksarbeid. 

– Da må man se nærmere på hva som ligger av rammer i konvensjon, lov og forskrift. Sjøfartsdirektoratet har per tidspunkt ikke planer om å se på regelverksendring her og har heller ikke tatt stilling til om dette er ønsket prioritert, sier Aarhus.

Beskytter sjøfolk

 Debatten om å droppe språkkravet må stoppes, mener Jan Harsem.

– Diskusjonen må skrinlegges. Nei, den må kastes i søpla, så den ikke kan dras fram igjen. Ikke bare er et språkkrav viktig for sikkerheten. Et manglende språkkrav kan også være et overgrep mot sjøfolk, dersom en ulykke med tragisk utfall finner sted2. De kan i all ettertid klandre seg selv, tenke på hva de kunne og burde gjort annerledes, men sjøfolk kan ikke klandres for at det ikke er riktig og nødvendig kompetanse om bord, men det er det lett å glemme, sier Harsem.