Plikten starter – forskriften venter
Fra 1. januar må rettighetshavere på norsk sokkel sørge for at sjøfolk får norsk lønn. Men hvordan? Svaret kom 28. november: kontraktsvilkår, kontroll og sanksjoner.
I 2008 startet kampen. Gjennom 17 år har sjøfolkenes organisasjoner argumentert, forhandlet, presset på. Nå ligger et høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet på bordet. Tema: Hvordan skal rettighetshavere oppfylle sin plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip?
Svaret ligger i et forskriftsforslag på åtte sider. Det er teknisk. Det er juridisk. Men for dem som har kjempet denne kampen handler det om noe annet: Endelig skal det virke.
Inn i hver kontrakt
Fra 1. januar gjelder regelen: Rettighetshavere innen petroleum, havenergi, akvakultur og havbunnsmineraler skal sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til dem har lønnsvilkår i tråd med gjeldende landsomfattende tariffavtaler.
Dette er andre del av reformen. Første del – allmenngjøringsloven utvidet til innenriks skipsfart – trådte i kraft 1. juli i år. Nå kommer sokkelen, havenergi, akvakultur og havbunnsmineraler.
Forskriften forteller hvordan. Når en rettighetshaver – eller operatøren – inngår kontrakt om skipstjenester, skal kontrakten inneholde et klart vilkår: «Ansatte og innleide hos leverandører og underleverandører har lønnsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale.»
Det gjelder alle kontrakter. Ikke bare store. Ikke bare langvarige. Alle.
Kontroll – ikke bare papir
Å skrive vilkåret inn er ikke nok. Oppdragsgiveren må også «føre nødvendig kontroll» med at vilkåret overholdes. Det betyr risikovurdering ved kontraktsinngåelse. Viser den lav risiko, er det som regel ikke behov for mer oppfølging. Men ved høy risiko må oppdragsgiveren følge opp. Be om dokumentasjon. Stille spørsmål.
Tredje element: Kontrakten skal inneholde «egnede sanksjoner» ved brudd. Hva som er egnet, overlates til partene å regulere. Men formålet er klart: påvirke leverandøren til å oppfylle sine forpliktelser.
Tre etater, ulike roller
Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet skal føre tilsyn. Ikke med skipene. Ikke med rederiene. Men med oppdragsgiverne – rettighetshaverne, konsesjonærene, innehaverne av akvakulturtillatelser.
Tilsynet vil være risikobasert. Havindustritilsynet vurderer at det kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Fiskeridirektoratet vil kontrollere ved å gå inn i rettighetshavernes internkontrollsystem.
Sjøfartsdirektoratet, som fikk tilsynsansvar for skip i innenriks fart fra 1. juli, er ikke tilsynsmyndighet for denne delen av reformen.
ESA – gammelt nytt
Samtidig pågår en annen prosess. ESA – EØS-avtalens overvåkningsorgan – mener de norske tiltakene kan stride mot EØS-retten. 5. november sendte de et såkalt Pre-Article 31-brev til norske myndigheter, der de har en rekke innvendinger mot lovendringene Stortinget vedtok i juni.
På Maritimt Hus konstateres det at ESAs skepsis ikke er ny. Overvåkningsorganet har lenge vært kritiske til innføringen av norske lønns- og arbeidsvilkår, og varsler nå at saken kan bli vurdert for avgjørelse i EFTA-domstolen. Men dette er kun et forhåndsvarsel – ikke en formell melding om at de faktisk vil gjøre det.
Plikten gjelder – forskriften kommer
Men uansett hva som skjer i Brussel: Rettighetshavernes forpliktelse gjelder fra 1. januar – uavhengig av når forskriften fastsettes og uavhengig av ESAs vurderinger.
Kontrakter som inngås fra nyttår må inneholde lønnskrav. Men de detaljerte reglene om hvordan oppdragsgivere skal kontrollere at kravene følges, og hvilke sanksjoner som skal gjelde ved brudd, kommer først når forskriften er fastsatt.
Høringsfrist er 27. februar. På Maritimt Hus planlegges det å bruke god tid på å forberede svar. Etter høringsfristen skal departementet behandle innspillene og fastsette endelig forskrift, tidligst i løpet av våren.
Det betyr at i de første månedene av 2026 vil rettighetshaverne måtte forholde seg til lovens krav om lønnsvilkår, mens de konkrete reglene om kontroll og sanksjoner ennå ikke er på plass. Først når forskriften trer i kraft, vil hele systemet være operativt.
For sjøfolkene og deres organisasjoner er dette siste del av en kamp som startet i 2008. Etter 17 år nærmer målet seg – én kontrakt av gangen.