Beredskap på sparebluss

Leder i Maritim Logg nr. 6 2026

Regjeringen har lenge snakket om beredskap og hvor viktig norske skip og sjøfolk vil være for Norges sikkerhet. I statsbudsjettet for 2027 går den motsatt vei.

Taket i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk senkes med 2100 kroner. Satsene prisjusteres ikke. Sjømannsfradraget blir stående på 86.300 kroner. Hver for seg ser endringene små ut. Til sammen betyr de at det blir dyrere å ansette en norsk sjømann, år for år. Sjømannsforbundet har regnet seg fram til en reell svekkelse på over 8000 kroner per sjømann.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss kaller det «mindre justeringer» og viser til trygg økonomisk styring. Men begrunnelsen avslører problemet: Tilskuddsordningen strammes inn fordi den brukes mye. Rederiene ansetter altså norske sjøfolk, akkurat slik ordningen er ment å fungere. Svaret fra regjeringen er å gjøre det mindre lønnsomt.

For maskinisten eller matrosen handler ikke dette om budsjettposter. Det handler om hvorvidt jobben finnes om fem år, eller om den er gått til billigere mannskap under et annet flagg. Kompetanse som forsvinner fra norske skip, kommer ikke tilbake på bestilling.

Forsvaret har ikke egen tonnasje til å frakte det det trenger. I en krise er det sivile skip og sivile sjøfolk som skal gjøre jobben. Når arbeidstakere og redere står samlet i kritikken, bør det gjøre inntrykk.

Samtidig økes CO2-avgiften med 16 prosent, mens veitrafikken skjermes. Regningen sendes til sjøs.

Stortinget må rette opp dette i høst. Beredskap bygges ikke med ord, men med folk om bord.