Streikeretten er beskyttet av ILO-konvensjonen
Det har vært strid om saken i over et tiår. Nå har Den internasjonale domstolen i Haag satt punktum.
Den 21. mai avga ICJ sin rådgivende uttalelse i en sak som har lammet deler av det internasjonale arbeidslivssamarbeidet siden 2012: Er retten til å streike beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet?
Svaret er ja.
Den rådgivende uttalelsen fra ICJ
Konvensjonen fra 1948 nevner ikke ordet «streik» med en eneste bokstav. Det var nettopp det arbeidsgiversiden i ILO brukte som argument da de fra 2012 nektet å anerkjenne streikeretten som en del av konvensjonen.
ICJ: Right to Strike under ILO Convention No. 87 – saksoversikt
Konflikten ble så dyp at ILOs tilsynsorganer – selve bærebjelken i det internasjonale kontrollsystemet for arbeidsrettigheter – i praksis ble satt ut av spill.
Domstolen, med sine fjorten dommere, konkluderer nå med at retten til å organisere seg og ivareta arbeidstakernes interesser også må omfatte muligheten til å bruke streik som virkemiddel. Uttalelsen bygger på en samlet tolkning av konvensjonens formål, etablert ILO-praksis og utviklingen i internasjonal arbeids- og menneskerett.
Norge i front
158 land har ratifisert konvensjon 87. Norge var tidlig ute, allerede i 1949. I denne saken har den norske regjeringen stått tydelig på arbeidstakersiden. Da ICJ holdt muntlige høringer i oktober 2025, understreket Norge at streikeretten er en menneskerettighet og at den er dekket av konvensjonen. Daværende utenriksminister Espen Barth Eide uttalte i forbindelse med Norges skriftlige innlegg at det å slutte opp om streikeretten globalt også er en solidarisk handling med arbeidstakere i alle verdens land.
– Dette er en historisk avklaring, sier Unio-leder Steffen Handal. ICJ bekrefter internasjonalt det som lenge har vært en grunnleggende del av norsk arbeidsliv: Retten til å organisere seg henger sammen med muligheten til å bruke streik. Det er en viktig del av spillereglene mellom partene og en forutsetning for den norske modellen.
Betyr mest der rettighetene er svakest
For norske arbeidstakere – inkludert sjøfolk – endrer ikke uttalelsen det nasjonale regelverket. Streikeretten er allerede godt forankret i norsk lov og avtaleverk.
Men globalt er bildet et helt annet. I internasjonal skipsfart arbeider hundretusenvis av sjøfolk under bekvemmelighetsflagg, i stater som Panama, Liberia og Bahamas – land der lovvernet for arbeidstakere ofte er svakt eller fraværende. Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen ITF har i over 75 år kjempet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår på slike skip, med inspektører som overvåker at minstestandarder overholdes.
ILO-konvensjon 87 er det rettslige fundamentet dette arbeidet hviler på. Når ICJ nå fastslår at konvensjonen også beskytter streikeretten, styrkes grunnlaget for faglig organisering nettopp der det trengs mest: ombord på skip der mannskapet har få andre virkemidler å gripe til.
ITFs generalsekretær Stephen Cotton var rask med å reagere:
– Transportarbeidere holder verden i bevegelse, og i dag har Den internasjonale domstolen bekreftet at vår rett til å streike er beskyttet under konvensjon 87 som grunnleggende for organisasjonsfriheten, uttalte han.
Cotton beskrev uttalelsen som et viktig øyeblikk for å styrke multilateralismen og den sosiale dialogen, og sa den er velkommen av millioner av transportarbeidere og deres fagforeninger verden over.
Hva skjer videre?
ICJs rådgivende uttalelse er ikke juridisk bindende på samme måte som en dom. Men den har tung autoritet. ILOs styre forventes å behandle oppfølgingen på sin 358. sesjon i november. Forventningen fra fagbevegelsen er at ILOs kontroll- og tilsynsarbeid knyttet til konvensjon 87 nå kan gjenopptas med større forutsigbarhet.
Domstolen understreker samtidig at uttalelsen ikke fastsetter det konkrete innholdet, grensene eller vilkårene for streikeretten. Det vil fortsatt være opp til nasjonal lovgivning og videre utvikling gjennom ILO-systemet.
– Uttalelsen fra den internasjonale domstolen kan styrke ILO og det internasjonale rammeverket som bidrar til ordnede forhold i arbeidslivet, sier Handal. Det er viktig i en tid hvor grunnleggende rettigheter utfordres flere steder i verden.
For den internasjonale fagbevegelsen – ITUC – er budskapet klart: Domstolen har gjenopprettet rettslig forutsigbarhet og troverdighet i det internasjonale systemet for arbeidsstandarder. Nå forventes det at alle parter i ILO følger opp i god tro.
